Korp. Brendefur

Tok meg en liten tur til Bergen jeg, nesten på impuls. Syns jeg var flink, fra jeg dro fra jobb til jeg var insjekket på flyplassen tok det imponerende 15 minutter, inkudert pakking! Må dog nevnes at jeg fant temmelig mye rart i sekken i ettertid.

På flybussen fra Flesland til Bergen havnet jeg ved sidenav en kar med imponerende skrullete konspirasjonsteorier. Siden jeg satt i uniform fikk jeg jo høre litt. Herremannen klaget blandt annet på at vi var for få stridsklare soldater i landet, hvorpå jeg forklarte at vi hadde jo både HMKG og grensejegere som var i skarpt oppdrag 24/7, pluss noen tusen soldater i hæren og heimevernets innsatsstyrker som var klare for oppdrag på kort varsel. Med dagens trusselbilde trenger man ikke alt som kan krype å gå til å sitte på post døgnet rundt liksom. 
Men dette var jo ikke godt nok - tenk om vi ble invandert av aliens! Prøvde å påpeke for ham at det ikke var et særlig sannsynlig scenario, og at hvis det noen gang skjedde, så fikk vi ta det som det kom. Mest sannsynlig ville marsboerne utslettet oss med overlegen teknologi uansett. Men da jeg sa det gikk han jo helt av skaftet! At jeg ikke hadde lært at marsboere ikke finnes! (Marsboere og aliens er visst to vidt forskjellige ting, ettersom at det tydeligvis er bevist at det ikke finnes liv på Mars)

Sukk.

Men altså; Bergen. For et fantastisk sted!! DET VAR VINDSTILLE!
Ubeskrivelig deilig å kunne gå ut døren uten polarutstyr og dødsangst.

 Lørdagen var det duket for NM i ITF Taekwon-Do. Skrekk og gru, lurte litt på hvorfor i all verden jeg befant meg der. Hersens impulser altså. Men, etter litt forsinkelser ble det endelig min tur til å entre ringen og etter det var ting egentlig greit, og etter et par kamper begynte ting virkelig å bli veldig greit. Helt til jeg stod igjen med alle flaggene på min side og ikke skjønte hva som skjedde, fikk klapper og klemmer og gratulasjoner og måtte løpe ut i gangen for å grine og ringe mamma.


Foto: Jostein Værnes

NM gull.

GULL.

                                                     Herregud. Gull.
                                                                              Bare sier det.

De neste timene gikk jeg egentlig bare rundt å gliste som en og annen sinnsforvirret person.

Etter ting var ferdig i hallen dro jeg tilbake til Alex, verdens hyggeligste glidelåstryne.

Dette er da Alex, som var så snill å la meg overnatte, og lånte meg verdens beste pute. Seriøst, savner den. 

Alex er bergen-baywatch og reddet bergenserene fra en horde med fjortiser som gikk i Justin Bieber-tog i dag. Respekt!

Tradisjonen tro var det bankett på fredagskvelden. Helt ok middag, med veldig bra dessert. Kakebord!!
Og kaker har en finurlig effekt på lettere overtrøtt ungdom. (intet bilde passende for publisering)

I Bergen har de også en vaierbuss! (bybane/trikk.. jeg foretrekker å kalle det vaierbuss) Meget gøy.

Også har de en plass som heter Florida, men damestemmen på vaierbussen har ikke lært seg å uttale det, så hun sier "Flooorida" men en passe tjukk ''d''. Stakkar, tenk å dumme seg ut så mye foran så mange mennesker.

Søndag er sparringsdag! ÅÅh, elsker NM-søndager.

Og, for å gjøre turen min komplett, bestemte jeg meg for å ta tog opp igjen til kjære Bodø! 1 døgn, 3 timer og 25 minutter kunngjorde NSB at turen ville ta. Herlig. Det er faktisk 1 døgn, 3 timer og 25 minutter hvor ingen maser og jeg bare kan slappe av med en bok og ta igjen mye søvn. Tog er seriøst undervurdert.

Men, helt ifred skulle jeg tydeligvis ikke få være. Forventningsfull satte jeg meg ned med dagens middag og en utgave Illustrert Vitenskap, uvitende om at min sidemann var av det pratsomme slaget og ikkje skjønte at korte svar i form av "mhm" betydde at hans entusiasme for samtaler om hvor vanskelig det er å være en respektert kunstner på Voss ikke var gjengeldt.

Midtlivskrisen: Er du ein sånn ein infanterist..?
Jeg: mhm
Midtlivskrisen: For du ser ut som ein
Jeg: Fint
Midlivskrisen: Eg har og vore ein sånn ein infanterisssssst..
Jeg: Kjekt da.
Midtlivskrisen: Kvifor vart du det dååå..? Infanterisst altså
Jeg, etter å ha sett dumt på ham: Var vel fordi at den stillingen jeg har er en infanteristilling det da.

Etter dette ble midtlivskrisen stille en liten stund. Så begynte karen å plapre i vei om at han ikke likte å være i militæret, at han var en høyt respektert kunstner i Oslo, men nå hadde valgt å bosette seg på Voss for at barna hans ikke skulle vokse opp i Oslo, og fordi han ville de skulle ha nynorsk på skolen (dette er vel egentlig det eneste jeg var enig med ham i, nynorsk er best) Når han var kommet så langt i livshistorien sin begynte han attpåtil å pirke borti meg for at jeg skulle følge med! Herregud, jeg skjønte jo ikke hva fyren sa engang, han mumlet jo bare ivei med sånn "mystisk" kunstnerstemme. På bergensk. Flotte greier.
Så fortsatte han å belære meg om at Norge ikke heter verken Norge eller Noreg, men Norwegr. Og hver gang toget kjørte ut av en tunell skrek han entusiastisk "Sjå!" og pekte på landskapet, hvorpå jeg skottet opp og av og til kommenterte "ja, veldig fint".
Plutselig tok han tak i den ene foten min og dro den opp i været for å inspisere skoen min, mens han beljer "har de fått nye sko?!" og lager en scene som får flere av våre medpassasjerer til å glo nyskjerrig på oss. Jeg, lettere fortumlet etter situasjonsforandringen, klarte å stotre frem at forsvaret ikke hadde fått nye marsjstøvler og at de jeg hadde på meg var kjøpt privat, men fult lovlige å bruke til uniformen. "Slike vil eg og ha!" sa Midtlivskrisen og studerte sålene mine inngående. Herregud, sett foten min ned. Nå.

Heldigvis ringte telefonen min da, og etter litt hinting slapp han foten min.

Resten av togturen gikk (sett bort ifra to smellfeite og prateglade nordmøringer på nattoget) veldig fint. Fantastisk deilig. Var nesten litt lei meg når jeg kom frem til Bodø.

På tisdagen ble jeg møtt av dette når jeg kom på jobb;

Fantastisk.

Var egentlig veldig greit, så fikk jeg lest hva jeg selv mente om NM. Kjente ikke igjen halvparten av sitatene engang, noe som er godt gjort ettersom journalisten fikk alle svarene skriftlig. Er jo ikke lett å oversette ting fra nynorsk til bokmål!
Så kom presse og informasjonsassistenten oppom og skulle ha intervju. Det var faktisk veldig koselig, han er kjempeflink også skriver han på nynorsk! Tommel opp for det.

Så ble det kaffe og kake, god stemning og krampe i smilemusklaturen. Gjett om jeg var støl i trynet dagene derpå.