Korp. Brendefur

Digger når jeg får litt utfordrende oppdrag! I natt spillte Sivert Høyem i byen, og jeg fikk ta bilder for avisen. 

Så begynte det da. Stinn brakke, og jeg prøve å snike meg diskret rundt med alt utstyret. Er tidvis ganske flaut å være fotograf egentlig, spesielt når man ser ut som om man er klar for tidenes arktiske ekspedisjon, midt i en klubb fylt til randen med.. eldre folk. Tingen med voksne er jo også det at de ikke klarer å passe sine egne saker. Må kommentere alt, og prøve å starte en samtale om hvor langt objektivet mitt er (Ja, telelinsen min er faktisk så lang, hvis du måtte ha det konstantert) Sånn sett er den yngre garde veldig grei, ser man idiotisk nok ut, holder de seg unna. Fantastisk. 

Et annet problem var jo alle de voksne mennene som absolutt skulle stille seg midt foran akkurat meg. Hver gang jeg fant en ok plass (og det var ikke bare bare) kom det alltid et bakhode å stillte seg midt i skuddlinjen. Til slutt fant jeg meg en barkrakk og tok igjen med samme mynt Hah!

Etter å ha tatt et par bilder begynte jeg å stusse litt. Jeg mente da på at han der fyren fra Madrugada var hårløs? Og han her manglet ikke akkurat  pels for å si det sånn. Jaja, hår vokser jo, tenkte jeg, og viet oppmerksomheten til lyset. Herregud, rødt lys..? Virkelig? Skikkelig flatterende. Lysteknikeren kan umulig ha det godt med seg selv.

Men plutselig takket pelsdyret for seg og gikk av scenen. 

Da kom han hårløse fra Madrugada endelig på. Men så bare; grønt lys? Det burde være regler mot slikt. Etter å ha knipset et par bilder satte jeg meg ned for å se gjennom dem. Men det var ikke Sivert Høyem som kom til syne på LCD-skjermen min, det var... det var.. VOLDEMORT!
Og jeg bare "omg..!" Så slettet jeg de skumleste.  

Etter at lysteknikeren hadde satt i gang tidenes lysshow og gitt kameraet mitt eplepsianfall (serøst, fokusen gikk helt amok) ble ting litt bedre. Hvertfall innimellom. 







Er egentlig ganske fornøyd med dette: