Korp. Brendefur

Her en dag for noen uker siden tok jeg meg en tur til Mosjøen, med forhåpninger om å komme meg inn i Innsatsstyrke Heron, HV-14. 
Da jeg satt på toget la jeg merke til at det var fullt av rare menn! Her var alt fra 20 til 50 liksom.. ''Dette er nok en interessant innsatsstyrke'' tenkte jeg, ettersom det umulig kan være noen annen grunn til å dra til Mosjoen. Var i det minste betryggende at jeg ikke kom til å være den tregeste på 3000 meter.

Vel fremme på Drevjamoen fant jeg ut at det var rep. øvelse samtidig som opptaket jeg skulle på. Søren. Der forsvant muligheten for å ikke være sist. 

Men så var nå vi der da, jeg og alle de store barna. Så og si alle var hærfolk som kunne fortelle om mange harde øvelser i førti blå, så når det ble snakk om ''gode gamle dager'' gikk jeg å gjemte meg, for å slippe å fortelle at jeg 'bare' surrer rundt med et kamera i hånden i førstegangstjenesten. Barskingen selv liksom. Men uansett hvor mye jeg gjemte meg bak boken min, så fant de meg likevel

Stormer: Hva gjorde du i førstegangstjenesten da..?
Meg: Er fotograf jeg!
Stormer: uuhm.. så du tar bare bilder..? (tydelig forundret over at det finnes folk som har kontor og lignende i forsvaret)
Meg: Jepp! Og tjenesten min er kjempekul! Så det så!

Ingen virket helt overbevist om dette, men gjett hvem av oss som kom inn? Jeg. Sprang fra ham jeg! Glemte kanskje å nevne for ham at som fotograf må du være litt foran alle andre der det skjer - hele tiden. 

Men nok om det. 
Vi fikk HK-416. Jeg elsker den gode gamle AG'3en, så skal innrømme at jeg var litt skeptisk. Men med litt tilvenning tror jeg faktisk jeg og min nye HK kan bli ganske gode venner!




Døpt ham fik jeg også gjort! Så; si hei til Sylvester alle sammen!



På grunn av alt oppstyret rundt ammunisjonen vår måtte vi skyte med munnbind. Ikke at det virket, for trakk du det over nesen dugget brillene. Og brillene må jo vi ha slik at vi ikke skal klare å stikke ut øynene på oss selv når vi skyter. 



Sylvester er ikke så eksplosiv, men han traff greit under første gjennomføring av skarpskyttermerket




JEG KOM INN!

Så nå er jeg hjemme i HV. Hvertfall litt. 

Og vet dere hva de plaserte meg som? RFK'er! For dere sivile lesere vil det i klartekst bety kanonskytter. Hvor kult er ikke det liksom? (Hvis man ser bort ifra at våpenet, ladd med en patron, veien 20 kg)

Så ikke lenge etter opptaket bar det tilbake til Mosjøen for opplæring på min nye venn. Carl Gustav heter han, og han er ganske kinky. Men digger troppen min! Geniale folk. 
Her kan man da se meg og Carl Gustav:



Her leker vi oss litt;


Innimellom all skytingen og treningen fikk vi også tid til å donere litt blod. Noen må jo ta vare på den lokale myggbestanden! Trodde jeg skulle gå av skaftet, har aldri opplevd så mye mygg, knott og klegg. Enkelte av dem var på størelse med elefanter, jeg sverger! Så det tok ikke lange tiden før vi alle så ut som vi var 14 igjen, med innslag av imponerende store ''kviser''. 

Prøvde å ta bilde av det, men mobilkameraet er ikke av de beste, så tok bare bilde av hvor barsk jeg er istedet. 



Selv om jeg var minstemann, ble jeg inkludert i gjengen fra dag en, så inkludert at de dagene vi hadde nærkamptrening fikk jeg også utlevert susp og ordre om å bruke den. Haha, det skulle dere sett folkens, store sterke Heron-gjengen kampklare men med susper uttapå klærne! Var ganske komisk før vi ble vant til synet. Kjempebleier.