Korp. Brendefur

Kom meg omsider på flyet, og etter mye makk (ikke særlig kult å dra på to gigantiske sekker du knapt klarer å løfte, når alle hattehyllene er fulle) fant jeg meg godt til rette i flysetet. Eller, så godt man kan sitte i lavprisseter da.
Alt dette er ganske standard. Men så plutselig mens jeg satt og kavet med en jobbsøknad, kom flyvertinnen bort til meg med en muffins. Jeg ble passe forfjamset, og ikke mindre forundret når hun sa den var fra en herremann baki flyet som ønsket å forbil anonym. Prøvde å si noe, men satt bare og åpnet og lukket munnen.
Blobb.
Fikk omsider skrevet en lapp og sagt takk.



Men det store spørsmålet var jo; hvem var Herr Mystisk-Muffins? Kjente jo bare fire personer på det flyet, og alle var høyst usannsynlige, da tre av dem var befal, og to av dem igjen var prester. Så misstanken landet naturligvis på kompisen min, men den misstanken kunne flyvertinnen raskt avkrefte. Alt jeg vet er at vedkommende hadde på seg grønn t-skjorte.

Uansett var det jo veldig hyggelig da, og sukker og sjokolade slår aldri feil..!