Korp. Brendefur

Skulle fly hjem fra Bodø her om dagen vet dere.. Det skjedde jo aldri. Selv om det er mye mer komfortabelt å reise i uniformen (for ikke snakke om praktisk, får jo plass til et helt samfunn i alle de lommene) bestemte jeg meg for å reise i sivilt, rett og slett fordi at da kunne jeg se så stygt på folk som jeg bare ville. Neida. Joda. Litt.
Kom godt med å kunne gjøre det.
Høns i grønt er ikke skjønt.

Men etter litt forsinkelse satt jeg da altså på flyet. Sidemannen min var en litt middelaldrende dame. Såpass middelaldrende at hun ikke kan ha hatt tyggis når hun var liten, og aldri lært av foreldrene sine at tyggis tygges med munnen lukket. Smatting er en uting. Og ufattelig irriterende å høre på.
Men! Hun hadde samme telefon som meg! HTC Desire! Men hun hadde tydeligvis ikke skjønt poenget med å ha en toutch-telefon heller, da hun konsekvent prøvde å kjøre fingrene sine gjennom den. Poenget med å ikke ha knapper er jo litt at man skal slippe å trykke.

Doh.

Men ja. Fly, forsinkelser, Gardermoen, fly igjen.

Så sa kapteinen putselig ''Da vil jeg ønske alle hjertelig velkommen til Molde'' også landet vi med et dunk. Men Molde? Ingen av sidemennene mine så ut til å reagere så mye på det, så et øyeblikk trodde jeg nesten at flybestilling-soldaten hadde sendt meg til Molde som dimmetriks, bare fordi jeg avbrøt ham mens han spilte Fifa en gang. Men så kom jeg på at det var den nye flybestilling-soldaten som hadde ordnet tur til meg, og ham har jeg allerede bestukket med brownies, så alt skulle jo være greit på den fronten.

Det viste seg at flyet var så overvektig at de ikke kunne lande i Ålesund, så de landet i Molde istedet, siden rullebanen der beregnet for slikt. Likevel hadde de lagt igjen all bagasjen i Oslo. Herlig.
For å være flink hadde jeg også slått av telefonen før jeg skulle fly, uten å tenke over at jeg nettopp hadde fått nytt simkort og da selvfølgelig ny kode. Telefonløs, alene og strandet i Molde.

Fant en slik sak jeg. Egentlig ganske morsomt. Analogt. Dyrt.

Så måtte vi vente en liten evighet før vi ble stuet inn på noen busser og kjørt hjem.

Hjemme låste jeg meg inne, pleiet min sosiale angst og sov resten av julen. End of story.