Korp. Brendefur

Ok, da skulle jeg endelig flytte til Bodø. Ålesund nr.2 bare litt kaldere og mørkere. Etter å ha sprengt kollikiloene mine på flyet, var jeg på vei. Vel fremme i Bodø var det liksom hundre militære bagger å velge mellom, og allerede når båndet begynte å gå stod folk klistret inntil. Akkurat når jeg stod å tenkte "herregud, de skal vel ikke sette seg på det i samme slengen da?" så var det faktisk en nisse som gjorde det. o. m. g.
Personlig tok jeg det med ro, mine bagger kommer jo alltid sist. Overraskende nok så kom ene baggen midt i møljen! Made my day liksom. Men så... så dere, så satt jeg der da, mens alle andre grønn og blåkledde stod og ventet. Siste baggen min kom jo aldri..? Plutselig ringte telefonen, og i andre enden satt en mannefjomp og bare "Du..? Dette er Oslo lufthavn, du savner vel ikke en grønn bag med kamuflasje på? Vi har rotet den litt vekk skjønner du, men nå har vi funnet den, så du skal nok få den snart"
Og jeg bare "..."

Lurer på hvordan de klarte å miste en 35 kilo tung betongblokk. Det må være noe med den kamuflasjen. Men uansett, litt typisk av at av alle de 100 baggene på flyet så var det nettopp MIN som ble borte. Det var attpåtil den jeg hadde alt sivilt og undertøy i. Awsome.

 Men så skulle vi vaske rom og greier da. Det er bare det at de ikke hadde mopper! Så jeg lekte flink Macgyver;

OH! Jeg skulle jo egentlig fortelle dere om mitt fantastiske kjøretøy, jeg! Vel, det er en sykkel av den manuelle typen. Måtte montere skjermer, lykter og alt annet fancy selv, så jeg har kjøpt mitt første sett verktøy og! Halleluja.


Så der satt jeg da i noen timer utenfor kasernen og kavet som en helt. Klarte ikkje montere bakskjermen da, men med litt tape og magi kom fremskjermen på plass.


Lekker eller hva? Måtte selvfølgelig prøvesykle til byen i dag og.


Nå har jeg en enorm trang til å sykle overalt. Det er bare på grunn av tvangssosialisering med mine medsoldater at jeg ikke sykler de 130 metrene bort til messa. Åå, jeg vil jo kjøre sykkelen min!! Den er jo awsome.