Korp. Brendefur

 
Jeg passet på å pakke det viktigste. Ergo jeg har en bag full av sko, undertøy, plaster og.. bare tre kameraer. Største dilemmaet var om jeg skulle ha med blitz eller ikke. Nå angrer jeg på at jeg ikke tok den med.



Men! Vet dere! Jeg liker Gardermoen på kvelden! Jeg måtte liksom vente fire fantastiske timer der, men jeg hadde liksom halve stedet for meg selv. Det var TOMT der! Halleluja!

Også på kvelden kom jeg til Madla, og det første vi måtte gjøre var å legge våres viktigste saker i en plastpose, for å så etterlate resten der. Jeg og Vakten var ikke helt på samme side i boken når han ba meg legge fra meg Mr. Olympus. Jeg trenger jo ham! Det er liksom det samme som å ta fra en fireåring kosebamsen. Funker ikke, hvertfall ikke når fireåringen er på et nytt sted og ikke kjenner noen.

Så i dag var det opp, dra med seg de der plastposene og begynne på tidenes treigeste vandring.

Jeg kan ikke engang snakke om det.

Heldigvis fikk vi mulighet til å skifte poseinnhold, så da tok jeg med meg Mr. Olympus, pent innpakket i en AaFK t-skjorte. Og så ventet vi.

Og ventet.

...

Folk snakket jo om militæret og stilte spørsmål hele tiden, og jeg prøvde å sitte å leke dum. Det er vanskeligere enn jeg hadde trodd. Jeg kan liksom ikke si noen ting. Ikke at det gjør noe, alle her snakker oslosk, så ingen skjønner hva jeg sier uansett. Jeg prøvde.
Møtte en moldenser når jeg kom på leiren, men så gikk det nesten en dag før jeg hørte noe annet enn oslosk. Da jeg endelig hørte en nordlenning vurderte jeg sterkt å hoppe på ham og gi ham en klem. Jeg er lei oslosk.

Og såå..

ventet vi mer.