Korp. Brendefur

Nå er jeg frustrert, småforbannet og så lei man kan bli. Hver dag kaster jeg vekk ti timer av livet mitt, og det attpåtil på den fineste tiden av dagen. Jeg vet ikke hva den gjennomsnittlige lærer synes er gøy, men å stirre i veggen dag ut og dag inn kan umulig klassifiseres som spennende.

Vi er frie fanger. Vi kan i utgangspunktet velge om vi vil være der, men de fleste er bundet til stolen pga stipend, vitnemål, fravær og vurderinger.

Nå har det seg jo sånn at jeg går siste året på videregående, rettere sagt studiespesialiserende mediefag. Lang tittel på et utrolig langt år. Nå er vi så godt som i mål med alt pensum, eksamenene har begynt, og egentlig burde vi få studietid til å repetere og jobbe med det vi selv mener vi trenger. Dessverre får vi ikke store muligheten til å gjøre dette. I dag hadde vi syv timer mediefag. Oppgaven vi fikk i første time var å plukke ut tre prosjekter vi kunne tenke oss å legge frem til eksamen, knytte ulike læreplanmål opp til dem, og greie litt ut om dem. Gjort på en halvtime! Og hva gjorde jeg de resterende 6,5 timene? INGEN VERDENS TING. Eller, leste litt historie osv, men gjorde ikke noe faglig givende.

-        Lærer! Jeg er ferdig, hva skal jeg gjøre nå?

-        Les gjennom læreplanmålene

-        Har allerede gjort det 4 ganger..

-        Da leser du i boken

-        Har gjort det

-        Da.. *pause* Jeg må gå og sjekke noe jeg..

Så kom han ikke tilbake den timen.

Personlig la jeg meg i fosterstilling på biblioteket i noen timer.

Slik har situasjonen vært de siste ukene. Greit nok, kan gjerne jobbe jeg, men prøv å studer mens dine kjære klassekamerater ser actionfilmer på storskjerm, spiller slåball i klasserommet og har tidenes skrålekor. Det er ikke så lett, selv ikke med ørepropper av den skikkelige typen. Jeg har aldri hatt så lyst å hoppe ut et vindu før.

Rundt jul var vi så lei vi trodde det gikk an å bli, og i den anledning skrev jeg dette brevet som vi skulle sende til fylkeskommunen. Det ble aldri noe av, av ulike årsaker, så det endte med at vi bare gikk til avdelingslederen. Da hadde vi undervisning i to uker, hvorav halvparten av den passet bedre inn i KRL-faget enn i media.

Brevet:

Jeg må innrømme at jeg for tiden ikke helt vet hvorfor jeg er her. Dessverre er det bare et par timer i uken det er verdt å møte opp til.

Jeg går tredje året medier og kommunikasjon nå, så egentlig burde ikke det å aktivisere meg i skolesammenheng være noe problem. Den reelle situasjonen er derimot en helt annen. Lærere mangler og undervisningen mangler. Jeg kan si med hånden på hjertet og uten overdrivelser at jeg ikke har lært en eneste ting i media dette året, og etter over et halvt år på skolen er dette et skremmende faktum. Vi har ikke hatt undervisning, annet enn de gangene lærerne har sagt litt om en og annen oppgave. Det er svært sjelden at en medielærer er der hele timen, jeg har ofte opplevd at de bare tar oppropet og går sin vei. Resultat? Klassen min er profesjonelle serie-tittere, facebook-hackere og noen er med tiden blitt veldig flinke til å spille baseball på klasserommet. Halvparten vet ikke engang hvordan de utfører enkle operasjoner i essensiell programvare.

Dette skyldes ikke bare at elevene er late og ikke gidder å lese manualer på nett og lære seg ting selv. Min erfaring tilsier at mye har med læreren å gjøre. I de timene der vi har en lærer som er engasjert og får med seg klassen, er de aller fleste aktive i undervisningen, gjør leksene sine og alt det andre som forventes. Gir ikke lærerne noe, gir heller ikke elevene noe tilbake. Selv har jeg veldig lyst å lære mer, det er jo en grunn til at jeg er her. Jeg interesserer meg ikke for det sosiale, ei heller surfing på internett.

Slik som situasjonen er nå, er de færreste klar for mer avansert medieutdanning, noe som er skremmende. Vi har få måneder igjen til eksamen, snart står vi på bar bakke. Hvordan skal dette gå hvis vi ikke har den kunnskapen vi trenger for å komme videre i livet?

Ungdom som har fullført grunnskolen har rett til videregående opplæring. Jeg vil gjerne kreve min rett nå.

 
Skolesystemet slik det er i dag, er etter min mening litt på trynet. Det å gå på skole skal ikke føles som å kaste vekk et år av livet sitt, det skal ikke være noe man kvier seg for. Mange av dagene føler jeg at jeg likeså godt kunne sittet med hodet i en mikrobølgeovn i åtte timer ? det hadde hatt samme effekt. Og hvordan skolen skal fungere er det de respektive politikerne som styrer. I dag er alt veldig lett: Alle har krav på å få videregående utdanning, noe som er flott. Problemet er at det er alt for lett å få det, og de som ikke er særlig motivert ødelegger ofte for de som er giret på utfordringer. Det er en grunn til at Norge ofte kommer dårlig ut av internasjonale prøver. Barn med mye mye dårligere kår en norske, gruser oss i skrive -og regneferdigheter. Min teori er at de er så mye bedre enn oss fordi de må jobbe for å komme seg videre.

Det var mye oppdemmet frustrasjon på en gang, dårlig formulert og passe sytete. Men slik er det.

 

Så, kjære internett-mennesker, hva mener dere?