Starten på det hele
Jeg kom tilfeligvis til å bla gjennom en mappe bilder som jeg tok for 7-8 år siden. Da hadde jeg fått et HP kompaktkamera av pappa, og ettersom jeg hadde mast på kamera siden jeg var 5 år gammel, var jeg i himmelen. Tenk, digitalkamera! Når jeg ser kameraet nå, minner det jo mest om en grå murstein, men affeksjonsverdien henger fortsatt ved det.
Åhh, jeg føler dette blir bra:
Jeg misstenker sterkt at dette var rundt Halloween, og lillesøster tok seg en tur i mammas sminkepung. Her skulle vi være proff! Leker ikke modell og fotograf bare på gøy liksom..
Også lekte vi deilige i en busk! Med tidenes blits!
Også prøvde man å redigere i paint eller noe i den duren. Skikkelig skummelt.
Også fant jeg steder på nett der folk hadde tatt vekk bakgrunner og laget kjempestilige kollasjer av kjendiser, så da måtte det også prøves. Fortsatt i Paint. Da var det fortsatt mange år til jeg fikk høre om magiske Photoshop, og etter den oppdagelsen, ga enkelte ting litt mer mening.
Også ble jeg nesten blond som fjortis, så vi viser ikke bilder fra den tiden.
Såååå fortsatte jeg med å leke superfotograf, selv om det tok et par år før jeg innså at macrobilder med kompaktkamera, det gikk ikke.
Ooooog, wait for it; dette blir bra;
Vi dro til Polen!
Ergo tilbrakte vi en uke med å bare ta bilder av oss selv! Og løpe når fulle menn i tanga sprang etter oss!
Også måtte vi jo ta bilder av utsikten..
Og absolutt ALLE lysekroner vi så.
Av og til holdt vi til og med kameraet feil vei, så linsen pekte bort fra oss selv slik at vi ikke kom med på bildet.
Ah.. progresjonen!
Etter dette gikk ting opp og fremover veldig fort.
Ikke lenge etter var jeg fotograf på den lokale kappleiken! Wohoo!
Og så ble jeg konfirmert, fikk litt penger, begynte på media og kommunikasjon, og vips så hadde jeg både speilrefleks, egen data og Photoshop!
Og da hadde man seg litt med Photoshop, før man begynte å finne ut hvordan ting fungerte. Stor overgang fra Paint til dette. Kontrasten måtte selvfølgelig stilles helt opp. Flere ganger.
Så ble vi utplassert i andreklasse, og jeg havnet i et reklamestudio. Så ble jeg påpakket et Nikon D2X siden det var så mye bedre enn mitt lille Olympus E-410 (som jeg fortalte til alle som ville og ikke ville høre, var vedrens minste digitale speilreflekskamera på den tiden) D2X skjønte jeg derimot ikke så alt for mye av, og kameraet var større enn ansiktet mitt. Ikke rakk jeg frem til knappene heller.
Også løp jeg etter gardister;
Også kjøpte jeg Mr. Olympus, ble litt mer voksen (lol) og sånn fortsetter det.
Kos dere på min bekostning.
Åhh, jeg føler dette blir bra:
Jeg misstenker sterkt at dette var rundt Halloween, og lillesøster tok seg en tur i mammas sminkepung. Her skulle vi være proff! Leker ikke modell og fotograf bare på gøy liksom..
Også lekte vi deilige i en busk! Med tidenes blits!
Også prøvde man å redigere i paint eller noe i den duren. Skikkelig skummelt.
Også fant jeg steder på nett der folk hadde tatt vekk bakgrunner og laget kjempestilige kollasjer av kjendiser, så da måtte det også prøves. Fortsatt i Paint. Da var det fortsatt mange år til jeg fikk høre om magiske Photoshop, og etter den oppdagelsen, ga enkelte ting litt mer mening.
Også ble jeg nesten blond som fjortis, så vi viser ikke bilder fra den tiden.
Såååå fortsatte jeg med å leke superfotograf, selv om det tok et par år før jeg innså at macrobilder med kompaktkamera, det gikk ikke.
Ooooog, wait for it; dette blir bra;
Vi dro til Polen!
Ergo tilbrakte vi en uke med å bare ta bilder av oss selv! Og løpe når fulle menn i tanga sprang etter oss!
Også måtte vi jo ta bilder av utsikten..
Og absolutt ALLE lysekroner vi så.
Av og til holdt vi til og med kameraet feil vei, så linsen pekte bort fra oss selv slik at vi ikke kom med på bildet.
Ah.. progresjonen!
Etter dette gikk ting opp og fremover veldig fort.
Ikke lenge etter var jeg fotograf på den lokale kappleiken! Wohoo!
Og så ble jeg konfirmert, fikk litt penger, begynte på media og kommunikasjon, og vips så hadde jeg både speilrefleks, egen data og Photoshop!
Og da hadde man seg litt med Photoshop, før man begynte å finne ut hvordan ting fungerte. Stor overgang fra Paint til dette. Kontrasten måtte selvfølgelig stilles helt opp. Flere ganger.
Så ble vi utplassert i andreklasse, og jeg havnet i et reklamestudio. Så ble jeg påpakket et Nikon D2X siden det var så mye bedre enn mitt lille Olympus E-410 (som jeg fortalte til alle som ville og ikke ville høre, var vedrens minste digitale speilreflekskamera på den tiden) D2X skjønte jeg derimot ikke så alt for mye av, og kameraet var større enn ansiktet mitt. Ikke rakk jeg frem til knappene heller.
Også løp jeg etter gardister;
Også kjøpte jeg Mr. Olympus, ble litt mer voksen (lol) og sånn fortsetter det.
Kos dere på min bekostning.
Raymond Myhre
21.apr.2010 kl.09:18
PHOTOS BY NATALIA.
21.apr.2010 kl.14:24
Dott
21.apr.2010 kl.15:58