Jeg drepte Anna
Denne uken har det vært storøvelse for Ålesund HV, og i den anledning fikk vi være santietsmarkører. Gledde meg som en gal, og håpe på en meget blodig skade. Jeg ente med krater i pannen, som sjåfør for en MB som ''krasjet''.
Historien om hvorfor vi krasjet, fikk vi finne på selv. Her er det vi endte med:
Vi var HV-ungdommer som var på BMP (Bamsemums-patrulje) etter en hard overlevelsesøvelse, da en hjort brått hadde løpt ut i veien. Sjåføren klarte å svinge unna, men krasjet. Den sjokkskadde personen i bilen tenkte ikke på annet enn hjorten, og var besatt av å finne den. Personen som satt i pasasjersetet hadde bare brukket foten, men skulle hyle og brøle for å tiltrekke seg mest oppmerksomhet. Heidi hadde sår i magen, men var bevisst, og gjorde en fenomenal jobb med å hyle hele tiden. Jeg var sjåfør, og skulle være helt bevistløs. Kjell Tore hadde blitt slengt ut av bilen, hadde brystskade og skulle være bevistløs han også. Anna-dukken hadde omkommet.



Sminke-sminke.. Vi fikk gummi-sår limt på oss, men limen var elendig, så vi måtte bruke tape i tilegg. Men med litt jukseblod så ble det ganske bra likevel!

Heidi fikk splint i magen


Vi tre som fikk være litt blodige da. Blodet luktet faktisk bringebær, og etter en liten stund fant vi ut at det smakte like godt som det luket. Så vel passe groteskt ut med tre skadede som gikk og smugslikket på blodige fingre, men det fikk bare så være.

Ooooops, I killed Anna.

Meg som sjåfør da. Syns jeg var veldig flink til å spille besvimt, jeg! De fikk hvertfall ikke liv i meg!

Men altså; de herremennene som var der bør virkelig lese over ABC-drillen en gang til. For alt de visste kunne jeg hatt indre blødninger. Eller, mest sannsynlig ville jeg fått nakkeskade.. av behandlingen. Jeg har hvertfall fått kink etter å ligge i meget ubehagelige stillinger og fått nakken min bøyd hit og dit. Tror de (eller mest jeg) hadde hatt et lite problem om det var ekte.
Soldat nr. 1 visste vel minst hva han holdt på med, og endte opp med å stå å holde meg i hånden etter at sanitetskorporalen hadde gitt meg litt friere luftveier. Fra tid til annen dyttet han litt på hodet mitt. Så kom en annen kar og kløp meg skikkelig hardt lit under armhulen for å sjekke om jeg var våken. Han kunne tatt hintet etter at jeg ikke reagerte på det første klypet, han hadde ikke trengt å stå å knipe i en evighet til jeg måtte lage en grimasje. Au.
Soldat nr. 2 var ikke særlig mye bedre, da havnet jeg på skeiva med krater-skaden min skvist inn i der bilbeltet holdes oppe. Han tok pulsen min to ganger, før han bare stod der, men en passe kald hand på nakken min.
Soldat nr. 3 tok ikke helt notis av at jeg ikke var tilstede, og sto og småpratet hele tiden, før han og lagkameraten bestemte at det sikkert var en kjempegod ide å ta meg ut av bilen. Det var vel her kinken for alvor begynte å komme.
Soldat nr. 4 og 5 var kanskje de beste, selv om stabiliseringen av nakke feilet stort her og. De var de første som prøvde å stoppe blødningen min, samt de som var mest grundige med å sjekke etter andre blødninger. Eneste var vel at han som holdt kompress på pannen min også holdt hånden over luftveiene mine. Men han oppdaget det til slutt.

Kåre tar av med sin superskade. Vrælte som en helt, stakkars soldatene visste ikke helt hva de skulle gjøre med ham.


Det var ikke alltid like enkelt for dem å holde seg seriøse når de hadde to småttiser som hylte og vrælte de rareste ting, samt en sjokkskadd person som gikk rundt og insisterte på at hun/han skulle finne en hjort.
For å si det sånn; vi gikk virkelig inn i rollene våre.





Busketjeneste for de av HVU som så på.
SITATER:
- Øøøuuhm... Du har.. Blåkul?!
(Soldat da han skulle undersøke bruddet Kåre søyt sånn over)
- Hun der som hyler slik kan dere bare ta med til o-plass. Det feiler henne ikke noe.
(Sanitetskorporal om Heidi)
To soldater:
- De har kjørt på en hjort!
- En hjort? Nei, de har kjørt på en jogger!
- De sa jo det var en hjort! Det går en sinnskadd person å leter etter den nå, men ***** sa den ligger på panseret.
- .. En hjort i adidas-dress?
- Var ikke det noen som tok med seg glock'en?!
(soldat som var lei av Heidis hyling)
- Kan du å kjøre bil da?
(soldat som stod å småsnakket til meg når jeg var ''bevisstløs'')
- Anna e ei dame! Ho har puppa!
Bildene som er tatt ute i felt er tatt av Alex aka. Fisken, som var så heldig å få passe Mr. Olympus
Historien om hvorfor vi krasjet, fikk vi finne på selv. Her er det vi endte med:
Vi var HV-ungdommer som var på BMP (Bamsemums-patrulje) etter en hard overlevelsesøvelse, da en hjort brått hadde løpt ut i veien. Sjåføren klarte å svinge unna, men krasjet. Den sjokkskadde personen i bilen tenkte ikke på annet enn hjorten, og var besatt av å finne den. Personen som satt i pasasjersetet hadde bare brukket foten, men skulle hyle og brøle for å tiltrekke seg mest oppmerksomhet. Heidi hadde sår i magen, men var bevisst, og gjorde en fenomenal jobb med å hyle hele tiden. Jeg var sjåfør, og skulle være helt bevistløs. Kjell Tore hadde blitt slengt ut av bilen, hadde brystskade og skulle være bevistløs han også. Anna-dukken hadde omkommet.



Sminke-sminke.. Vi fikk gummi-sår limt på oss, men limen var elendig, så vi måtte bruke tape i tilegg. Men med litt jukseblod så ble det ganske bra likevel!

Heidi fikk splint i magen


Vi tre som fikk være litt blodige da. Blodet luktet faktisk bringebær, og etter en liten stund fant vi ut at det smakte like godt som det luket. Så vel passe groteskt ut med tre skadede som gikk og smugslikket på blodige fingre, men det fikk bare så være.

Ooooops, I killed Anna.

Meg som sjåfør da. Syns jeg var veldig flink til å spille besvimt, jeg! De fikk hvertfall ikke liv i meg!

Men altså; de herremennene som var der bør virkelig lese over ABC-drillen en gang til. For alt de visste kunne jeg hatt indre blødninger. Eller, mest sannsynlig ville jeg fått nakkeskade.. av behandlingen. Jeg har hvertfall fått kink etter å ligge i meget ubehagelige stillinger og fått nakken min bøyd hit og dit. Tror de (eller mest jeg) hadde hatt et lite problem om det var ekte.
Soldat nr. 1 visste vel minst hva han holdt på med, og endte opp med å stå å holde meg i hånden etter at sanitetskorporalen hadde gitt meg litt friere luftveier. Fra tid til annen dyttet han litt på hodet mitt. Så kom en annen kar og kløp meg skikkelig hardt lit under armhulen for å sjekke om jeg var våken. Han kunne tatt hintet etter at jeg ikke reagerte på det første klypet, han hadde ikke trengt å stå å knipe i en evighet til jeg måtte lage en grimasje. Au.
Soldat nr. 2 var ikke særlig mye bedre, da havnet jeg på skeiva med krater-skaden min skvist inn i der bilbeltet holdes oppe. Han tok pulsen min to ganger, før han bare stod der, men en passe kald hand på nakken min.
Soldat nr. 3 tok ikke helt notis av at jeg ikke var tilstede, og sto og småpratet hele tiden, før han og lagkameraten bestemte at det sikkert var en kjempegod ide å ta meg ut av bilen. Det var vel her kinken for alvor begynte å komme.
Soldat nr. 4 og 5 var kanskje de beste, selv om stabiliseringen av nakke feilet stort her og. De var de første som prøvde å stoppe blødningen min, samt de som var mest grundige med å sjekke etter andre blødninger. Eneste var vel at han som holdt kompress på pannen min også holdt hånden over luftveiene mine. Men han oppdaget det til slutt.

Kåre tar av med sin superskade. Vrælte som en helt, stakkars soldatene visste ikke helt hva de skulle gjøre med ham.


Det var ikke alltid like enkelt for dem å holde seg seriøse når de hadde to småttiser som hylte og vrælte de rareste ting, samt en sjokkskadd person som gikk rundt og insisterte på at hun/han skulle finne en hjort.
For å si det sånn; vi gikk virkelig inn i rollene våre.





Busketjeneste for de av HVU som så på.
SITATER:
- Øøøuuhm... Du har.. Blåkul?!
(Soldat da han skulle undersøke bruddet Kåre søyt sånn over)
- Hun der som hyler slik kan dere bare ta med til o-plass. Det feiler henne ikke noe.
(Sanitetskorporal om Heidi)
To soldater:
- De har kjørt på en hjort!
- En hjort? Nei, de har kjørt på en jogger!
- De sa jo det var en hjort! Det går en sinnskadd person å leter etter den nå, men ***** sa den ligger på panseret.
- .. En hjort i adidas-dress?
- Var ikke det noen som tok med seg glock'en?!
(soldat som var lei av Heidis hyling)
- Kan du å kjøre bil da?
(soldat som stod å småsnakket til meg når jeg var ''bevisstløs'')
- Anna e ei dame! Ho har puppa!
Bildene som er tatt ute i felt er tatt av Alex aka. Fisken, som var så heldig å få passe Mr. Olympus

Anna
17.apr.2010 kl.20:38
Bra wannabe bloggbilde btw ;)
Raymond Myhre
18.apr.2010 kl.22:40
var det bare medic case dere hadde?
Dott
19.apr.2010 kl.09:39
Jau, var bare markører for sanitetscaser.. (vi får jo ikke bli innblandet i ''striden'')
Raymond Myhre
19.apr.2010 kl.09:53
Skal dere på HVULK?
Dott
19.apr.2010 kl.11:02
Dere da?
Raymond Myhre
19.apr.2010 kl.13:07
Da blir det kamp om penga! eller nokka sånt :P
Har jo ikke bereten enda, noe som er litt slit men eller bra :P
Er det samme HVULK? ved Setermoen eller er dere lenge sør :P?