Adoptert bort i 72 timer
Fredagen ble vi stilt opp på rekke og rad, kategorisert etter hvor vi skulle, med hver sin bag over skulderen. Navn ble ropt opp, og helt ukjente mennesker kom og hentet oss. Det føltes som om jeg skulle bli adoptert. Heldigvis skulle jeg adopteres bort sammen med Marit aka. Basketball da, så det var ikke så skummelt. Bare snodig.
Til min store glede skulle kjæreste Lars og Peter til samme by som oss, og vi ble hentet av min og Marits familie.
Vi ble tatt med til Browerville, en liten by med 800 innbyggere en halvtime nord for Camp Ripley. Vi ble tatt med på skolen, hvor vi fikk omvisning og fikk møte en utvekslingsstudent som var samisk.
Slik så det ut inne på Browerville High. Nei, jeg har ikke undereksponert bildet. Tvert imot, det var mørkt og dunkelt der.
Peter og Lars fant ut at de skulle snike seg med i gymtimen.
Så bestemte jeg og Lars at det var morsommere å lakke negler. Kan noen gjette hvorfor Lars fikk kallenavnet Pretty Nails?
Dette var ikke stereotypisk..
Etter vi hadde gitt guttene videre til borgermesteren, dro vi hjem til familien vår. Det første vi gjorde? INTERNETT!
Så ble vi tatt med til en Browerville Tigers-supporter shop, hvor vi fikk hver vår t-skjorte. Awsome. Etter dette ble vi tatt med på basketballkamp, noe vi tenkte var ok. Ingen av oss hadde den minste interesse for sporten, men hvor lenge kunne kampene vare? 2 timer, maks? Vi satt der i 6 timer. Jeg tror vi så på kampen i 1. Resten av tiden gikk vi rundt på skolen, snakket med andre ungdommer, lærte dem nyttige norske ord, samt hang i musikkrommet.
Kampen var slik du ser på film. Det var cheerleadere, korps som spilte popsanger, folk i supporterutstyr, maskotter.. Og så videre.
Happy-sleepy-face
Musikkrommet var STORT. Og fint. Også var det fult av korpsnerder! De var kjempekule! Og langt ifra så rare som de blir fremstilt på TV. Lars ble fort venn med dem, og ble med på spillingen.
Etter kampen var vi hos Borgermesteren å spiste middag, før Peter og Lars stolt viste oss dobbeltsengene de skulle sove i. Min og Marits familie hadde glemt at de hadde kastet ut sovesofaen, så vi byttet på å sove på sofa og på feltseng. Amerikanerne så bare rart på oss når vi var der, ihjeltrøtte som vi var, lå vi i en klynge i ene senga og mumlet uforståelige stikkord.
Lørdagen ble vi tatt med inn til St. Cloud = SHOPPING!
Sko, elektronikk, klær.. Vertsfamilien vår trodde nok vi var helt gærne, ettersom det vi syns var überbillig, var dyrt for dem. Paula (verts-mammaen vår) tok oss med til et lite kjøpesenter. Lite og lite, det tok oss seks time å gå rundt det. Underveis møtte vi på Peter og Lars, samt andre fra troppen vår. Verden er ikke stor.
Etter dette tok de oss med til noe som må være et av de morsomste spisestedene jeg har vært på! Stedet het Mongo's, og heile greia gikk ut på at vi fikk hver vår bolle, fylte den med valgfri mat og ga den til en gjeng syngende mannfolk som stekte den for oss. Meget underholdene å se på, ettersom de kastet mat og boller rundt i hytt og pine. Beste maten jeg fikk i USA!
Og etter mat var det av sted og prøve ''prom-dresses''. Stor butikk med MASSE kjoler! Vi ble likeså godt med på moroa, og prøvde vi også.
WALMART! Endelig skulle jeg få finne ut hva dette fenomenet var!
Må si jeg likte det. Jeg fikk kjøpt to kamera til 600 kr, mini-oreos.. Og vi fikk leike oss!
Cody! Sønnen til borgermesteren, og en tvers gjennom hyggelig kar. Vi prøvde å lære ham norsk også. Planen vår nå er å tvinge ham til å sende oss forsyninger med mtn dew og Skittles, i bytte mot sjokolade.
På kvelden stod ekte amerikansk discobowling for tur, med pizza og 80-tallsmusikk. Jeg har aldri vært særlig begeistret for bowling heller, men det var faktisk morsomt denne gangen. Hvertfall når jeg og Marit skulle lære Cody å lese norsk, også måtte han oversette det selv.
Satte ny personlig rekord da!
Før vi skulle ut på snøscooter fikk vi låne utebukser.. Det synes ikke på bildet, men jeg kunne fint fått plass til fire av meg selv i min bukse. Det endte med at jeg sverget til ull og joggebukse, som vanlig.
Søndagen sov vi leeenge, og etter frokost var det ut å kjøre snøscooter. Ikke så værst start på dagen det! Så fikk vi prøve diverse jaktvåpen, med rekyl! Halleluja!
Browerville da.. Slik så det ut inne i sentrum. Folk kjørte snøscooter til skolen, og alle kjente alle. Bare for å si det.
(Bildene med røde tall er stjålet fra Marit)
Til min store glede skulle kjæreste Lars og Peter til samme by som oss, og vi ble hentet av min og Marits familie.
Vi ble tatt med til Browerville, en liten by med 800 innbyggere en halvtime nord for Camp Ripley. Vi ble tatt med på skolen, hvor vi fikk omvisning og fikk møte en utvekslingsstudent som var samisk.
Slik så det ut inne på Browerville High. Nei, jeg har ikke undereksponert bildet. Tvert imot, det var mørkt og dunkelt der.
Peter og Lars fant ut at de skulle snike seg med i gymtimen.
Så bestemte jeg og Lars at det var morsommere å lakke negler. Kan noen gjette hvorfor Lars fikk kallenavnet Pretty Nails?
Dette var ikke stereotypisk..
Etter vi hadde gitt guttene videre til borgermesteren, dro vi hjem til familien vår. Det første vi gjorde? INTERNETT!
Så ble vi tatt med til en Browerville Tigers-supporter shop, hvor vi fikk hver vår t-skjorte. Awsome. Etter dette ble vi tatt med på basketballkamp, noe vi tenkte var ok. Ingen av oss hadde den minste interesse for sporten, men hvor lenge kunne kampene vare? 2 timer, maks? Vi satt der i 6 timer. Jeg tror vi så på kampen i 1. Resten av tiden gikk vi rundt på skolen, snakket med andre ungdommer, lærte dem nyttige norske ord, samt hang i musikkrommet.
Kampen var slik du ser på film. Det var cheerleadere, korps som spilte popsanger, folk i supporterutstyr, maskotter.. Og så videre.
Happy-sleepy-face
Musikkrommet var STORT. Og fint. Også var det fult av korpsnerder! De var kjempekule! Og langt ifra så rare som de blir fremstilt på TV. Lars ble fort venn med dem, og ble med på spillingen.
Etter kampen var vi hos Borgermesteren å spiste middag, før Peter og Lars stolt viste oss dobbeltsengene de skulle sove i. Min og Marits familie hadde glemt at de hadde kastet ut sovesofaen, så vi byttet på å sove på sofa og på feltseng. Amerikanerne så bare rart på oss når vi var der, ihjeltrøtte som vi var, lå vi i en klynge i ene senga og mumlet uforståelige stikkord.
Lørdagen ble vi tatt med inn til St. Cloud = SHOPPING!
Sko, elektronikk, klær.. Vertsfamilien vår trodde nok vi var helt gærne, ettersom det vi syns var überbillig, var dyrt for dem. Paula (verts-mammaen vår) tok oss med til et lite kjøpesenter. Lite og lite, det tok oss seks time å gå rundt det. Underveis møtte vi på Peter og Lars, samt andre fra troppen vår. Verden er ikke stor.
Etter dette tok de oss med til noe som må være et av de morsomste spisestedene jeg har vært på! Stedet het Mongo's, og heile greia gikk ut på at vi fikk hver vår bolle, fylte den med valgfri mat og ga den til en gjeng syngende mannfolk som stekte den for oss. Meget underholdene å se på, ettersom de kastet mat og boller rundt i hytt og pine. Beste maten jeg fikk i USA!
Og etter mat var det av sted og prøve ''prom-dresses''. Stor butikk med MASSE kjoler! Vi ble likeså godt med på moroa, og prøvde vi også.
WALMART! Endelig skulle jeg få finne ut hva dette fenomenet var!
Må si jeg likte det. Jeg fikk kjøpt to kamera til 600 kr, mini-oreos.. Og vi fikk leike oss!
Cody! Sønnen til borgermesteren, og en tvers gjennom hyggelig kar. Vi prøvde å lære ham norsk også. Planen vår nå er å tvinge ham til å sende oss forsyninger med mtn dew og Skittles, i bytte mot sjokolade.
På kvelden stod ekte amerikansk discobowling for tur, med pizza og 80-tallsmusikk. Jeg har aldri vært særlig begeistret for bowling heller, men det var faktisk morsomt denne gangen. Hvertfall når jeg og Marit skulle lære Cody å lese norsk, også måtte han oversette det selv.
Satte ny personlig rekord da!
Før vi skulle ut på snøscooter fikk vi låne utebukser.. Det synes ikke på bildet, men jeg kunne fint fått plass til fire av meg selv i min bukse. Det endte med at jeg sverget til ull og joggebukse, som vanlig.
Søndagen sov vi leeenge, og etter frokost var det ut å kjøre snøscooter. Ikke så værst start på dagen det! Så fikk vi prøve diverse jaktvåpen, med rekyl! Halleluja!
Browerville da.. Slik så det ut inne i sentrum. Folk kjørte snøscooter til skolen, og alle kjente alle. Bare for å si det.
(Bildene med røde tall er stjålet fra Marit)
