GUL BIL! oja...
Jeg er inne i en skikkelig Gul bil-periode igjen. Det går rett og slett automatisk.
Her om dagen satt jeg som vanlig i halvsvime på morgenbussen, pent plassert ved siden av en eller annen tilfeldig person. Uten å egentlig registrere at jeg gjorde det, slengte jeg ut hånden og gav mannen et realt slag i armen mens jeg entusiastisk gryntet ''gul bil''. Stakkaren på meg som om jeg var en gal massemorder. Jeg fortsatte å smile uskyldig og glo rett frem, helt til jeg skjønte hva jeg hadde gjort. En smule forlegen sa jeg unnskyld og forklarte at jeg ikke hadde vært helt meg selv. Han var nok ikke helt overbevist. De neste dagene passet jeg på å sitte på hendene mine når jeg tok buss, bare av sikkerhetsgrunner.
