NM TAEKWOND-DO 2009
NM i Trondheim var som forventet fantastisk gøy. Vi delte buss med Molde, noe som var utrolig travelt. Ingen av moldenserne var dresserte jo! Neste gang bør vi vel sjekke at de er over 14 før de får være med. Ved første og beste stopp rømte jeg og Marius frem, og nøt resten av turen så godt det lot seg gjøre. Vi fikk til og med sove litt.
Jeg, mamma og Maria bodde hos tante, derfor måtte vi ta vanlig rutebuss til hallen. Siden jeg er eldre junior skulle jeg begynne å konkurrere ganske tidlig, så jeg burde være der senest halv 9. Dette skulle i følge bussjåføren vi møtte på fredagen ikke være noe problem, det var en buss som skulle gå fra Flatåsen kvart på 8. Så da løp vi alle sammen dritstessa ned til bussholdeplassen lørdags morning, med bagger og andre ting på slep og frokosten i munnen. Etter at vi hadde stått der en stund fant vi ut at første buss gikk 08.20. Selvfølgelig orket vi ikke å gå hele veien opp til tante igjen, så vi stod der i en halvtime. Tiden fylte vi med alternative aktiviteter, som å sloss hver gang en bil kjørte forbi, for så å stille oss opp og vinke pent til føreren. Det var en dame som kjørte forbi oss hele tre ganger på ti minutter, bare for å glo liksom. Når det kom andre folk på busstoppet spilte vi AaFK-sanger og danset rundt.
Fremme i hallen fikk jeg varmet opp kjapt før jeg måtte i ringen. Syns alt gikk relativt bra, men ergrer meg over trekningslistene. Jeg havnet mot hun som vant tidlig, og gikk ut. Hadde jeg havnet en annen plass i systemet kunne jeg kommet meg lenger.
Jeg kom forresten på storskjerm når jeg gikk. lol
Etter lunsj var det tid for den offisielle åpningen, og alle utøverne skulle stappes inn på et (i forhold til antall folk) bittelite rom. Her stilte vi opp klubbvis, musikken begynte å spille, stemningen steg og folk svettet som griser. På rekke og rad marsjerte vi inn i hallen mens folk klappet takten og speakeren ropte i mikrofonen. Når alle var på plass ble nasjonalsangen spilt, og etter det måtte vi høre fire taler på trøndersk. Jeg fikk ikke med meg så mye av dem. Åpningshowet var som alltid fenomenalt, med motorsykler, plankeknusing, arrangert sparring osv.
325 utøvere pent oppstilt
Se! Jeg er på annen TV også! Den fortumlede rødbelten rett bak sykkelen! Det er meg!
http://www.stv.no/content/webitem/1008/video/8/
SE DEN!
Senere på dagen var det lagmønster, og Team Møre gjorde rent bord. Gull til samtlige! Stolt av dere folkens!
På kvelden var det bankett, og for første gang en skikkelig en. Bankettsalen var fint pyntet, og vi fikk treretters! Ahh.. Nam. Underholdningen var også morsom. Alt i alt en super dag.
Jeg var overtrøtt på bussen hjem, så jeg syntes det var skikkelig smart å feste hansker på ørene for å holde dem varme. Resten av familien brukte heller tiden til å ta bilder av seg selv. Jeg vet ikke hvorfor folk stirret på oss.
Søndag var det sparring, lagsparring og knusing på planen, og ålesunderne gjorde det veldig bra. Alex fikk gull i sparring, i ene dameklassen tok vi både gull, sølv og bronse osv. Junior Herrer-laget til møre tok sølv i lagsparring, og seniorene tok gull. Sukk, herlig dag. I ett-tiden begynte også cupfinalen mellom AaFK og Molde, og supporterne satt med skjerf på tribunen og fulgte med på radio. Moldenserne vimset rundt i salen og var bombesikre på at de ville stikke av med seieren. Kampen var ferdig akkurat når det ikke skjedde noe på mattene eller på pallen, så det var en del som så rart opp på tribunen når samtlige ålesundere plutselig spratt opp, jublet, danset rundt og klemte hverandre som tullinger. Vi som stod nede på utøverområdet skjønte med en gang hva som hadde skjedd og begynte vi og. Jeg har aldri før følt så stor trang til å veive rundt med et skjerf, hyle og klemme svette mannfolk. De fleste av moldenserne var skikkelig gretne etter det.
OUCH
En del av utøverområdet i veldig tom tilstand.
Ambulansefolka kjedet seg hvertfall ikke under mesterskapet. Mange blodige ansikter som trengte lapping.
Et kne der du ikke vil ha det
ÅÅÅÅÅLEEESUUUND!!!
Ikke lenge etter måtte vi dra hjem igjen. Da alle fra Ålesund satt pent i bussen fant vi ut at moldenserne hadde gjemt seg/ var utrolig treige. Vi ventet på dem i nesten en og en halv time før de også var på plass. Vi utnyttet muligheten til å spille masse AaFK musikk for dem. De var merkelig stille på turen hjem.
(ps: bildene fra åpningshowet er ikke mine)
