Kroppsvisitasjon for medalje
Lørdag dro jeg sammen med Marius til Surnadal. Jeg fikk slaske meg i fred på bussen frem til Molde, og jeg dro det helt ut høg hørte faktisk på iPoden min i hele fem minutter. Det er første møte med musikk på over en uke. Etter Molde kom det mange andre særinger på bussen, og da fikk jeg IKKE fred. For det første satt det en pervo fyr på setet rett ovenfor meg som drev og sendte med DET pornoblikket. Jesus christ! Jeg ble seriøst forstyrret av vesenet, hver gang jeg snudde meg for å sjekke, satt han å glodde og headbanget. Halvveis hysterisk hintet jeg til Øyvind som satt foran meg og intetanende skravlet i veg, men han tok ikke poenget med det samme. Jeg rømte av bussen ved alle muligheter. Når vi kom på bussen igjen etter å ha tatt fergen til Halsa overgikk pornofyren seg selv. For et blikk. Jeg holdt på å krepere av latter, samtidig som jeg var direkte redd for tingen. Denne gangen så de andre det også. Der har sett den der norvegia-reklamen ikke sant? Med han homoen? Denne fyren var bedre!
I Surnadal trente vi et par timer - pause- og så trente vi litt igjen. Kjempekoselig gjeng! Etter trening gikk vi ut for å spise, og jeg tok skikkelig av. Jeg betalte hele 35 kroner for en middag. Jeg overgår meg selv for tiden må jeg si. Og så hadde Kjell bursdag, han ble faktisk 16 år. Men vi skrev at han ble 9 på kronen hans, bare for å være hyggelige.
Søndagen skulle hele gjengen opp til Trondheim for å konkurrere. Selvfølgelig blir det alltid leven når klokken skal stilles, og de fleste stilte mobilene sine før de la seg. Det ble morsomt på morningen, da samtlige mobiler stilte seg automatisk. Jeg og Malene var de eneste av juniorene som bodde på NoFo som var flinke og stod opp tidsnok til frokost.
Vel fremme i Barteby ble det en del venting før vi skulle begynne å konkurrere. Jeg og Marius var uansett opptatt med å finne ut hvordan vi skulle komme oss hjem. Klubben hadde nemlig vært så snill å gi oss fullflex-flybilletter, men flyet vi stod oppført på gikk 16.25 fra Værnes, og da pågikk konkurransene fortsatt. Vi ringte sas for å få endret til et fly som gikk i åttetiden, men absolutt alt var fullt. Vi hadde et problem. Etter mye om og men, ble vi enige om at vi skulle konkurrere frem til tre, og så få ene treneren vår til å kjøre oss til bussterminalen. Da ville vi ha passe dårlig tid. Men som planer flest gikk heller ikke særlig bra. Marius gikk kamper i 3-tiden, og når han var ferdig med siste kampen, så var det en kjapp tur i dusjen samt å skifte. Selvfølgelig hadde vi ikke tenkt på hvor lang tid det tok å kjøre til rutebilstasjonen heller. Vi kjørte fra hallen ti på halv fire, i den tiden vi burde vært på flyplassen og sjekket inn. Bussen (som selvfølgelig var STAPPFULL og forsinket) var på flyplassen 16.05. Vi var først ut av bussen, tok baggene våres og sprang rundt inne på terminalen. Vi måtte finne en sånn der sas-stasjon der du får ut billetter og sjekker inn bagasje. Det var kø på alle, og når vi endelig fikk kapret en, fikk vi opp en melding som lød ca slik ''Du er for sen til innsjekking. Vennligst finn noen fra vårt personale''. Vi sprintet til nærmeste disk og prøvde å forklare situasjonen til den irriterende rolige damen som stod der. Det endte med at hun snek oss forbi den massive køen ved sikkerhetskontrollen, og ettersom vi ikke hadde fått sendt baggene våres under flyet, måtte de også gjennom. Da var sirkuset i gang. Alt av væske måtte ut av baggen, og i min jentebagg ble det en del. Jeg fikk tryglet til meg en slik pose som jeg kunne ha småtingene i, men vannflaske, såper, hårprodukter osv. måtte ut. Såklart hadde alt slikt lagt på bunnen, så alt det andre inventaret lå strødd utover mens køståerne så stygt på meg. Baggen min måtte gjennom fire ganger før den ble godkjent. Jeg har alltid vært nervøs for sikkerhetskontrollene. Jeg ble stoppet når jeg skulle gjennom også, selv om jeg bare hadde på meg slaskeklær. Triumferende dro jeg frem medaljen jeg fortsatt hadde hengende rundt halsen under genseren og proklamerte at det var den som utløste pipingen, i håp om at de skulle godta det. Men neida, jeg skulle kroppsvisiteres. Jeg måtte av med sko, jakker, skjerf og hele sulamitten, mens en dame tok seg all verdens tid til å ta på meg. Awsome. Etter dette sprang jeg rundt i sokkelesten og prøvde å få resten av tingene mine gjennom kontrollen. Når alt endelig var gjennom, hadde sikkerhetsvaktene mistet skoene mine. Etter litt mer styr fant de dem, og jeg hastet bort til bagasjebåndet for å ta tingene mine. Da kom en vakt etter meg og lurte på om han kunne se i vesken min. Hva var det nå da?! Og hva er det med at alle slike vakter har så sinnsykt god tid?! Mens han snoket i sakene mine forklarte han at de hadde sett noe som så ut som et håndvåpen i vesken min. Hva? Jeg hadde jo ikke med meg noe? Men jo da, etter mye leting dro han fren min bittelille leatherman fra en lomme i vesken jeg ikke visste jeg hadde engang. Jøsses, jeg har jo lett etter den i evigheter! Snille mannen lot meg heldigvis beholde den, etter å ha sjekket den nøye. På vei bort til gaten (som vi ikke ante hvor var) ble Marius utpekt til ''tilfeldig kontroll'' og kroppsvisitert han også. Vi kom bort til gaten akkurat i tide, fikk sendt bagasjen vår under flyet, og kom oss om bord. Puh.
Og ja, jeg fikk forresten en medalje! Tenk det. Har ikke konkurrert siden NM 2006, og man kan trygt si at det ikke gikk så bra. Tror aldri jeg har vært så glad for bronse i mønster. Du ser forresten at jeg har slått hodet.
