Korp. Brendefur

Som den lykkeklatten jeg er, så fikk jeg selvfølgelig hjernerystelse under Distriktssamlingen. Lang historie kort; jeg satt i en MB (bil), det kom en brå hump og jeg slo hodet i en stålstang. Husker ikke noe fra hendelsen utover det, svimte av og våknet av at bilen var stoppet og alle stod rundt meg og gjentok ''Marthe besvimte, Marthe besvimte!''.

Etter lunsj fant befalet dessverre ut av dette, og det var slutten på moroa for meg. Jeg fikk være med på briefing, men etter det ble jeg sent rett på legevakta. Legen var selvfølgelig dansk, som seg hør og bør i Åndalsnes. Jeg skjønnte ikke ett kvekk av hva han sa først, og han måtte gjenta seg selv ganske mange ganger før han gav opp dansken og snakket noe som lignet bokmål. Han målte blodtrykk, lyste meg i øynene og andre ubehagelige ting før han konkuluderte med at jeg hadde fått meg et realt kakk og burde isoleres fra verden i en uke. Som diplom for at jeg hadde vært flink jente fikk jeg en dansk legeærklering som var formulert på en slik måte at det hørtes ut som jeg lå på dødsleiet med en eller annen kjempesmittsom sykdom.

Vel tilbake ble jeg fortsatt pepret med spørsmål som ''hvordan har du det? Går det bra? Har du vondt?'' Etter hvert som dette pågikk ble jeg mer og mer irritert, helt til jeg satt og glefset ''ja, BRA!!'' til alle som spurte og glodde olmt rundt meg. Ungdomslederen konkluderte derimot med at jeg ikke hadde det bra, og etter å ha lest hva legen skreiv så hadde jeg det helt fryktelig og måtte sove resten av helgen. Sverre var forresten kommet, og han hadde med seg sitt nyeste vidunder, Canon D5, som jeg som trøst fikk prøve litt. Snille Sverre, han vet akkurat hva som hjelper! Problemet var bare at hver gang jeg reiste meg fikk jeg streng beskjed om å sitte å ta det med ro, så det endte med at jeg fortet meg fra bord til bord, mens jeg uskyldig gjentok ''jeg sitter, jeg tar det med ro'' for hver gang jeg satte meg ned mens befalene så morskt på meg. Eneste jeg faktisk fikk lov å gjøre var å stå på et bord å ta fellesbilde av alle før de skulle ut på nattmanøver. Dette var Sverre selvfølgelig så snill å dokumentere og sende på NRK-nyhetene. Etter dette fikk alle sammen leike tøff i skauen, mens jeg satt ensom i en gul sofa på befalsmessen og hadde OP-tjeneste for meg selv. Etter er par timer ble det litt i kjedligste laget, så jeg gikk å la meg.

Slik stod jeg og vaiet på et bord på distriktsnyhetene. Det var bare 2 sekunder, men telefonen pep i ett sett utover kvelden. Blæh. Men Mr. Olympus tok seg godt ut, gjorde han ikke?

Selvfølgelig fikk jeg ikke sove i fred heller, ble gjevnlig vekket med et dunk og ett eller annet dødtrøtt befal som spurte om jeg hadde det bra, for så å rømme sin vei før jeg rakk å stille spørsmål. Søndagen ble ikke stort bedre for min sin del, annet enn at jeg fikk være ute i 30 min å hjelpe Sverre/NRK. Da fikk jeg labbe rundt med en stor blå mikrofon og stå bak kamera og trykke på en knapp. Awsome. Jeg prøvde å snike meg diskret unna ungdomslederen, men han oppdaget akkurat i tide at jeg ikke var i bilen, og beordret meg tilbake. Enda mer venting ventet på meg, mens de andre fikk dra på grottevandring. URETTFERDIG! Jeg er jo like kompetent til å gå jeg som alle andre? Vel, ?Operasjon holde-Marthe-i-ro? feilet, jeg var så sur at jeg hadde meg en real runde på en boksepute.

Etter lunsj prøvde jeg igjen å snike meg med, denne gangen stod jeg diskret plassert bak en busk og hoppen inn i rekken når de masjerte. Ble dessverre oppdaget denne gangen også, men fikk furtet meg til å være med å pusse våpen. Etter det fikk jeg være med på å vaske bil, før vi dro hjem.