Valg 09
Det var egentlig fryktelig sært at lille meg skulle stemme. Det var slikt vi snakket om på ungdomsskolen, men som ingen egentlig klarte å innse kom til å skje før vi alle var midt i trettårene og stuck med en jobb vi ikke liker. Som en slask på vandring vimset jeg inn på valglokalet, og stilte meg pent opp for å lese ''hvordan stemme''-plakaten. Jeg var fast bestemt på å memorisere den, tenk om jeg gjorde feil?! Dette igjen skapte litt kø.. Men shit au. Jeg fikk tildelt et slikt lite avlukke, men siden alt hadde gått nesten knirkefritt til nå, så måtte jeg kløne det til. Presterte å vikle meg inn i det der flotte, grønne dusjforhenget som etter lukten å dømme hadde ligget alt for lenge på et muggent lager. Min lille kamp mot forhenget underholdt hvertfall de andre som stod og ventet. Etter litt veiving og taktisk snurring havnet jeg på riktig side, fant min seddel og ble stående og glo. Det hadde ikke stått noe om å krysse ut personer på stemming for dummies-plakaten. Halvveis desperat lette jeg rundt meg etter informasjon om hva jeg skulle gjøre nå. Jeg kunne liksom ikke gå ut og bare ''Unnskyld meg, men jeg vet ikke hvordan jeg gjør dette. Jeg vet ikke hvem alle disse personene med rare navn er. Har jeg missforstått konseptet..?'' Da ville jo folk virkelig tro at jeg var helt blåst i bollen, som ikke det å kjefte på en livløs gjenstand i ett minutt var nok. Jeg lot hele greia være, brettet sammen lappen min og tuslet beskjedent bort til manntall-folkene. Manntall.. Bibel.. Død og fordervelse.. Jesus.. Mat. Yay. Jeg kjente ene som satt der, så jeg håpte at jeg slapp å vise legitimasjon. Men neida, hun andre insisterte på at jeg måtte. Et passbilde kunne jo ikke være såå ille? Joda, kjempestolt over det der bildet.. Passbildet mitt er tatt i 8.klasse, i den perioden jeg hadde blått hår og så ut som en misshandlet sau. Skikkelig flatterende. Etter dette fortet jeg meg ut så fort jeg kunne, før jeg innså at jeg fortsatt hadde stemmeseddelen min i hånden. Litt brydd snek jeg meg tilbake og forklarte til mannen ved urnen at jeg *kremt* ikke hadde sett ham. Det gikk heldigvis greit, han skjønte at jeg var førstegangsvelger og mest sannsynlig lettere mentalt forstyrret. I hvertfall snakket han til meg på samme måte man ville snakket til en femåring, og var skikkelig begeistret når jeg stappet lappen inn. Awsome. Jeg sprang.
