Sadistiske sunnmøringer og andre kosebamser
I tidenes trøtteste tilstand klarte jeg på en eller annen finurlig måte å dra med meg en stor bag, ryggsekk, kamera og en stor og relativt antikk sovepose på morgenbussen, noe som er en bragd i seg selv. Fikk en del rare blikk, og kom i teorien for seint på skolen også (det er 4 gangen denne uken) Heldigvis var læreren også sein, så det gikk greit. Mer av morningen husker jeg egentlig ikke, for jeg sov eller stirret tomt ut i luften. I langfri var jeg sterkt fristet til å rulle ut soveposen på gulvet å legge meg i den, men kom til at det ville vært litt over gjennomsnittet sært. Satt meg heller ned i en krok med jakken om dyne og sov. De to neste timene gikk jeg tilbake til å stirre tomt ut i luften igjen, før jeg måtte dra, akkurat i tide til å ikke kunne ha matte.
Så var det buss til Surnadal. Full buss. Alltid like koselig. Er vel egentlig ikke så mye å si om det, jeg sov.
Vel fremme i Surnadal ble vi plassert i rektorboligen rett under NoFo. Der var egentlig veldig koselig, og ganske praktisk med en del små rom, slik at vi slapp at alle lå på et stort. Så var det trening. To timer sparring.. Ugh.. Det er tungt, og jeg som alle andre holdt på å renne vekk. Men var faktisk ganske gøy, jeg pleier vanligvis ikke å like sparring.
Etter trening var det rett i dusj, og rett i seng. Jeg sovnet med en gang, og våknet i samme stilling - med kink.
Lørdag etter frokost var vi på tidenes dølleste kostholdsforedrag. Mat og trening er jo egentlig et interessant tema, men med en svensk dame som bare står der og messer som foredragsholder, så er det ikke sååå gøy. Det varte i to timer, og jeg sov hele den siste. Når jeg tenker over det, sov jeg ganske mye i helgen, og resten av tiden vandret jeg rundt som en vraket zombie. Awsome. Var ganske så våken søndagen da. Men altså, etter tidenes foredrag og grøt, som jeg enda et par timer, før det var trening igjen. Sparring begynner faktisk å bli ok i stedet for helt forferdelig.
Etter trening var det dusj, så se på at Magnus ble låst inne i et kjøleskap. Jeg vet ikke hvorfor, men alltid så var det ham ting gikk utover. Gøy var det da. Til middag var det kinesisk, på en restaurant som egentlig ikke så kinesisk ut. Men maten var god da, før det var daffing og kortspill på NoFo. Vi spilte ??nervøs'?. Jeg klarte meg ganske så bra, alle var egentlig trygge, for uansett var det alltid Andreas som tapte. Funfun. Etter dette var jeg død igjen, og gikk rett i seng.
Søndag var det heldigvis (?) mønster, men ingenting stemte overens med mine lem. Armer og ben for hit og dit uten at jeg egentlig hadde så mye kontroll. Vi skulle trene mesterskapsrettet, så to og to måtte ut på matte og gå foran alle sammen. Lite kult. Jeg og Helle måtte gå sist, det vil si at alle andre fulgte ekstra godt med på oss. Vi fikk det mønsteret jeg husket dårligst (selvfølgelig). Jeg skalv og gikk som en tømmerstokk, og når vi kom halvveis, glemte vi begge mønsteret. Etter en lettere fortvilt blikkveksling, begynte alle andre å rope til oss hva vi skulle gjøre. Takk publikum. Etter jeg var ferdig hadde jeg mest lyst til å gå å gjemme meg bak en gardin, men alle sammen måtte jo gå mønster en gang til. Denne gangen kom jeg mot Andrea, og fikk det mønsteret jeg husker best, Choong Moo, så jeg kom meg gjennom uten stopp. DA var det endelig lunsj med mulighet for å gjemme seg.
Etter lunsj var det lagmønster, noe som var veldig interessant og gøy. Jeg skal tydeligvis mest sannsynlig være med å gå lagmønster på NM (og lagsparring kaaanskje..?) og vet ikke helt om jeg skal være glad for erfaringen eller hyle av fortvilelse.
Etter trening hadde vi mange fine timer til å kose oss i Surnadalen, verdens midtpunkt. Yay. Det ble en del jabbing, kamerastjeling, gitarspilling, bensinstasjon-shopping og madrass-surfing. Ikke så alt for ille egentlig.
Bussen som vi skulle ta, var stappfull, så der fikk ingen av oss plass. Reservebussen de hadde tenkt å sette oss på var også stappfull. Mye styr.. Til slutt kom de med en bybuss som luktet stekte gymsokker som skulle kjøre oss til Krifast. Til tross for lukten var det ganske chill, ettersom vi fikk en hel buss for oss selv. På Krifast var det fortsatt ikke plass til oss på mørelinjen, så vi måtte ta en timeekspress til molde og bytte der. DA fikk vi tre som skulle videre til Ålesund hvertfall plass.
Ting gikk egentlig overraskende bra i helgen, jeg har noen hovne punkt i ansiktet, noen pene blåmerker, en feit lårhøne og et kloremerke på magen. Og gangsperre i ryggen. Er en ganske lykkelig person nå.
Og ja, forresten, tittelen. Jeg fikk med jevne mellomrom høre at jeg var ond og tydeligvis liker smerte, og hvertfall når det gjelder å fryde seg over andre sine gangsperrer. Sadistiske og onde Marthe. Klinger pent det.
