Kruttnisser i Baillby
Nok en gang tok jeg turen til Kristiansund aka. Baillby. Bussturen gikk skremmende lett, det tror jeg er første gang. Eneste jeg hadde å irritere meg over var ei dundre som satt og knasket potetgull. Æsj.
I Kristiansund ble det en liten tur opp til et vann, der vi satt i noen timer og studerte vannets eneste beboer, en liten fisk. Der var forresten en and og. Fantasiene var satt i full sving med å pønske ut onde rampestreker, og jeg vil påstå at vi er genier. Vi kom opp med sinnsykt bra planer! De skal gjennomføres, uten tvil. Inntil da får dere ikke vite mer.
Slike mesterplaner tærer derimot på energien, så da måtte matlageret fylles opp. Vi konkluderte med at grilling ville være den beste måten, og iverksatte. Butikken hadde derimot ikke små ketchup-falsker. Alle var temmelig store og upraktiske. Vi tok den rareste, en såkalt opp-ned ketchup, og lengte ut noen tørre vitser om den.
Opp-ned ketchupen var derimot ikke så hyggelig som vi trodde. I god tro holdt jeg den med tuten rett opp, og klemte litt på den. Plutselig sender den en gigantisk klatt ketchup rett i trynet mitt. Ikke hadde vi papir heller.
Sverre: Haha! Du sprutet på deg selv! Her, tørk deg med et brød...!
Etter det der ble vi sittende å le som noen halvfulle nisser en goood stund.
Ettersom tiden gikk og solnedgangen gjorde sitt med stemningen, var det tid for å sprenge litt. Vi rigget til med kameraer, tente på og sprang i dekning. For et smell! Råeste hittil! Da jeg så opp fra kameraet mitt, regnet det brennende isoporbiter rundt meg og røyken buktet seg oppover i luften. Vi tok helt av. Adrenalin til tusen. Vi sprang rundt og ropte, jublet og slukket flammer. Ahh, idyllisk sommer!
Søndag surret vi rundt, så film og sprengte den slemme ketchupflasken. Nå er jeg og den skuls. Sprengte også en eske med isoporbiter og tennvæske. Jeg lar bildene tale for seg selv på de punktene.
Helgens ande hydepunkt ble Sverres colastunt. Sverre har lenge vært colaavhengig, og for en måneds tid siden, bestemte vi at det måtte slutte. Siden da har en colaflaske stått åpen i et solfylt vindu. Skikkelig død cola med andre ord, den skilte seg til og med litt. På pur faen hadde vi også kjøpt en boks sursild. Død cola ble helt i et glass, før vi helte i litt av sursildlaken. Dette måtte Sverre drikke. Det luktet helt forferdelig, og etter Sverres reaksjoner smakte det ikke noe bedre. Etter det, måtte han drikke vanlig død cola og død cola blandet med lunkent vann, før han måtte drikke mer av den med sild-gusje i. Stakkars fyr. Jeg moret meg derimot stort. Noen andre som føler for å skille seg fra Colaen?
