Korp. Brendefur

Konfirmasjonen gikk greit for seg, hadde akkurat stemme nok til å holde en liten tale og sladre litt med folket. På kvelden reiste jeg inn til Setnesomen, ettersom HVULK-laget hadde treningshelg. (HVULK= Heimevernungdommens Landskonkurranse) Når jeg våknet var jeg derimot helt stemmeløs igjen, og følte meg generelt sett som en mislykket badeand.

Dagen gikk nå, og vi aktiviserte oss med å ta en person på båre gjennom hinderløypa, rally med en MB på sandbankene og i skauen, høytrykkspyler, puss og vedlikehold og leken ''Pinne''. Så kjørte vi i MB hjem til Ålesund. Ikke akkurat den mest behagelige måten å reise på, men var jo gøy.

Mandag våknet jeg med feber og hele pakken igjen. Hallo?! Det passer ikke akkurat nå. Jeg skulle jo ha muntlig eksamen på tirsdag.. Og jeg begynner å bli ganske så skravlesyk. Jeg vil ha stemmen min!

Utover dagen ble ting bare verre, og det begynte å væske fra øynene mine. Hva i svarteste nisseskauen! Skal jeg snørre fra øynene og nå? Så da var en tur til legen på sin plass, jeg måtte jo uansett ha legeerklæring om at jeg ikke har stemme, slik at jeg kan få utsatt eksamen. (30 min med meg som står og mimer vil mest sannsynlig ikke imponere eksaminator)

''SHIT! Det der må være VONDT!'' utbrøyt legen når han så ned i halsen min. Jeg skal ikke nekte for at jeg ble litt skeptisk, det var ikke akkurat den reaksjonen jeg ventet. Jeg syns jo halsen min var bra nå, jeg manglet jo bare stemme? Lurer på hvordan han hadde reagert om han hadde sett den på sitt verste. Så vi fikk konstatert at halsen min var en ekstremt hissig sak, og jeg ble satt på antibiotika-kur. Videre er jeg så tett at tårekanalene mine er fullstendig blokkert, derav de hovne og væskende øynene. Jeg får kanskje betennelse i dem. Hostingen min den siste tiden kan skyldes en allergi eller uoppdaget astma. Jeg føler meg med andre ord som en vandrende lykkekake.

Vel hjemme ble jeg tvangsforet med hostesaft, og den virket nøyaktig slik man kunne forvente. Hver gang jeg i det hele tatt prøvde å åpne munnen, hostet jeg som søren. Kvelden ble toppet med neseblod som ikke ville stoppe.