Tåpudding og krem
Jeg jobber med mine fobier, i alle fall to av dem. Innerst inne er jeg litt stolt av meg selv, selv om jeg ikke hadde noe valg. Ikke egentlig.
1) Min fobi mot crocs. Jeg kan ikke fordra dem, de er så ufattelig stygge. Jeg har prøvd mamma sine noen ganger, og jeg detter alltid på grunn av de snodig utformede tærne. Og de er for store. Meeen, ettersom ene stortåen min for øyeblikket er en pen rødlilla mos, klarer jeg ikke ha på meg sko. Neglen er knekt i to og. Så alt i alt er tærne mine ytterst delikate.
Det er her crocsene kommer inn. Det finnes nemlig ikke en eneste normal slippers i hele huset. Det nærmeste jeg kom var tøflene mine, og hadde det ikke vært for at jeg manglet en, så hadde jeg gått med dem på skolen. Det hadde sikkert sett uhyre tåpelig ut, men alternativet så jo ikke noe bedre ut. Det ble til at jeg måtte ta mamma sine grønne crocs. Jeg skulle ønske de var i en litt mer anonym farge enn knæsj grønn. Alle figurene av blomster, kyr, marihøner osv, gjorde de ikke mer sofistikerte akkurat. Jeg følte det som om jeg hadde stampet gjennom en barnehage i regnbueland.
2) Jeg har alltid hatet å ha på meg håndkrem. Det er skikkelig ubehagelig. Men i løpet av helgen har jeg vasket hendene mine så mye, i tillegg til alt de har blitt utsatt for av kruttslam, sand og spritvasker, at huden sprekker. Tørre og blodige hender et ikke så delikat at det gjør noe. Så da måtte jeg til med håndkrem. Mye av det og. Jeg passer pent på å bare smøre det oppå hendene, ikke tale om at jeg vil ha det klissete greiene på håndflatene! Usj!
1) Min fobi mot crocs. Jeg kan ikke fordra dem, de er så ufattelig stygge. Jeg har prøvd mamma sine noen ganger, og jeg detter alltid på grunn av de snodig utformede tærne. Og de er for store. Meeen, ettersom ene stortåen min for øyeblikket er en pen rødlilla mos, klarer jeg ikke ha på meg sko. Neglen er knekt i to og. Så alt i alt er tærne mine ytterst delikate.
Det er her crocsene kommer inn. Det finnes nemlig ikke en eneste normal slippers i hele huset. Det nærmeste jeg kom var tøflene mine, og hadde det ikke vært for at jeg manglet en, så hadde jeg gått med dem på skolen. Det hadde sikkert sett uhyre tåpelig ut, men alternativet så jo ikke noe bedre ut. Det ble til at jeg måtte ta mamma sine grønne crocs. Jeg skulle ønske de var i en litt mer anonym farge enn knæsj grønn. Alle figurene av blomster, kyr, marihøner osv, gjorde de ikke mer sofistikerte akkurat. Jeg følte det som om jeg hadde stampet gjennom en barnehage i regnbueland.
2) Jeg har alltid hatet å ha på meg håndkrem. Det er skikkelig ubehagelig. Men i løpet av helgen har jeg vasket hendene mine så mye, i tillegg til alt de har blitt utsatt for av kruttslam, sand og spritvasker, at huden sprekker. Tørre og blodige hender et ikke så delikat at det gjør noe. Så da måtte jeg til med håndkrem. Mye av det og. Jeg passer pent på å bare smøre det oppå hendene, ikke tale om at jeg vil ha det klissete greiene på håndflatene! Usj!
