Korp. Brendefur

Jeg sprang etter Garden. Det er ikke det stolteste øyeblikket i livet mitt. Etter vi var ferdige på VG så jeg siste del av paraden marsjere langs Carl Johan. Jeg ble helt i hundre, som vanlig, spesielt ettersom jeg aldri hadde trodd jeg ville rekke paraden. Men det gjorde jeg. Akkurat. Jeg løp ned og nærmest krasjet i sikkerhetsgjerdet som var satt opp, før jeg fyrte løs med kameraet.  

Når soldatene var passert, så jeg etter venninnen min, men hun var sporløst forsvunnet. ''Jaja'' tenkte jeg, før jeg snudde på hælen og sjanglet etter aspirantene. Carl Johan var derimot ganske folksomt, så for å ta dem igjen, bestemte jeg meg for å spurte rundt noen kvartaler, skumple til gretne gubber og gjøre meg fullstendig til latter. Jeg tok igjen paraden, og aspirantene gliste litt av meg der jeg kom med kols-kondisen min, t-skjorte og bag slengende bak meg og Mr. Olympus høyt hevet over hodet. Lenger fremme i rekkene fikk jeg og øye på skikkelige paradehatter, så når jeg allerede var i gang, så kunne jeg likegodt løpe langs fortauet å ta dem igjen. Til gardistenes fornøyelse. På halvveien møtte jeg på to ridende politi, så jeg tok en pit-stop. Satte meg rett ned på fortauet, pustet som en overvektig okse og knipset. På andre siden av fortauet ser jeg Gardesjefen le av meg. Awsome.

Jeg fulgte likevel paraden inn på Akershus festning og litt til. Gardistene tredde av, og gikk å klargjorde seg for neste marsj. Jeg ble stående som en random å glo. ''Neeeh, frittgående Gardister!'' stod jeg sikkert og tenkte. Jeg husker ikke. Men jeg er ganske overbevist om at noen av dem pekte på meg og lo litt.

Jeg ble værende på Akershus hele ettermiddagen. Men Jeg fikk se kongen. Og dronningen. Og den Canadiske generalguvernøren og andre høytstående personer jeg ikke aner hvem er. Og jeg fikk et glimt av den koselige gardisten fra Nattbussen.   :D